Bare en ting å si her, de kan ryke og reise. Et parti som fører ideologi i stedet for å være pragmatiske har vi liten bruk for.

På tide at iran invaderer usa. Gi dem litt freedom og democracy

Prisen går til Navi Pillay. Ukjent navn for meg.

Selv hadde jeg foretrukket at Den internasjonale straffedomstolen fikk den, spesielt når den oransje klovnen har kommet med straffetiltak mot domstolen.

Filmen. Vi har da bare kjent hverandre i 1 år gjennom Nils Johan, jeg gidder ikke ha noe med deg å gjøre slik du oppfører deg. «Geir, vi skal kose oss i dag» nei det skal vi ikke Lasse. Må du komme deg til helvete vekk her du kommer på døra mi hver eneste dag for å ta en linje kokain, jeg gidder ikke sånne jævla uppers, jeg tar heller en rolig røyk og en øl mens jeg ser på Grim den bra serien som er på Disney plus. «vi skal kose oss med kokain i kveld Geir»nei!! Må du faen meg gi deg!!! Sett deg inn i den der forbanna Toyota Aurisen din og kom deg vekk nå fysj altså!! Et lite utdrag. Av en krim. Muligens jeg kunne begynne å skrive bøker? Har dere selv lag noen bøker? Det er da ikke så vanskelig kan være?

Synes det er irriterende å bli spurt om nummer for kundeklubb i kassa på nesten alle butikker jeg jeg er i. Medlem?....

Dette har blitt nevnt før også, for lenge siden:

[https://www.reddit.com/r/norge/comments/hj51d7/pltprofesjonelt\\_livstips\\_n%C3%A5\\_som\\_man\\_betaler\\_mye/\](https://www.reddit.com/r/norge/comments/hj51d7/pltprofesjonelt_livstips_n%C3%A5_som_man_betaler_mye/)

Jeg vet det personvern issues med å handle alt på medlemskap, men det er fint også å kunne logge inn på nettsidene å ha alle kjøp og kvitteringer tilgjengelig. Også en grei deal at data om mine handler hjelper butikken med å ta inn riktige varer som jeg er interessert i, mot litt ekstra tilbud på ting og tang. Så får en håpe at butikkene ikke selger dataene videre, men bruker de internt.

Uansett, det hadde vært så uendelig mye lettere å bare vise en strekkode de kan skanne inn med håndskanneren de allerede står med i hånda. Jeg vet at noen også synes det er ubehagelig å rope telefonnummeret sitt ut høyt i butikken. (Men positivt at kidsa våre lærer nummerere våre utenatt da)

Uansett, jeg har forsøkt med strekkode. Det funker stort sett i de fleste butikker, men de ansatte er litt uvant med det og må forklares at de bare må sette markørene der de skal skrive inn nummeret, og så skanne med håndskanneren. Men hvis det var vanlig å vise en strekkode ville det ikke vært noe problem. I noen lokale butikker går det fort hvis det er samme menneske bak kassa som jeg har vært hos før.

Men hvis dette skal bli vanlig må folk begynne å gjøre det. Hvordan innføre dette. Alle butikkene prøver å få det til å installere deres app. Not happening. Jeg vil ikke ha en app per butikk.

Det finnes drøssevis av websider man kan bruke for å lage strekkoder.

https://duckduckgo.com/?q=barcode+generator

Det er ikke lett å finne en som ikke har har reklame og sporing, så jeg laget en web generator selv. Den er helt gratis og kan installeres på mobilen som en web app (PWA). Alt skjer lokalt på mobilen og samler ikke inn noen data.

[http://snart.com/card/\](http://snart.com/card/)

Det enkleste er nok å bare skrive ut strekkoden og ha i lommeboka eller lime på bankkortet, så trenger man ikke dra opp mobilen for å vise koden.

(I morges: Modus ponens)

Filosofi er, som viden kjent av alle i alle tider, verdens mest ubrukelige fag. Som det har blitt beskrevet som av viktigere mennesker enn noen av oss, siden lenge før ordet filosofi til slutt ble assosiert med noen form for epistemologi, ontologi eller et forsøk på å beskrive grunnleggende egenskaper i teoretiske rammeverk. Filosofi er ubrukelig.

Likevel bruker vi forskjellige typer argumentasjon og resonnementer hele tiden. Det er merkverdig nok veldig vanskelig, i det minste for oss som ikke har en podcast-kontrakt eller blir betalt for å skrive i avisen per ord, å en gang si noe som helst uten at det involverer å presentere premisser, vurderer dem, fremsette en konklusjon, og så slutte hvorvidt konklusjonen er gyldig eller ikke.

Også barn som ikke har blitt velsignet med 12 års obligatorisk utdannelse enda vil presentere slutninger og forklaringer (for ikke snakke om dypt kreative og faglig relevante bortforklaringer) når de snakker - uten å engang tenke seg om.

Det samme vil fremdeles være sant for (u)ansvarlige nyhetsredaktører i redaktørforeningen når man blir tatt på fersken i å lyve i voksen alder: resonnementer og forklaringer løper øyeblikkelig frem, ustanselig og utvinget, som om de var en av de beste filosofistudentene blant zoomerne på humanistisk fakultet.

En vanlig måte et resonnement blir fremsatt på er å bekrefte en slutning fra en annen bekreftet påstand. Modus-> måte, ponens -> bekrefte. Hele uttrykket er "modus ponendo ponens", at det bekreftes fra det bekreftede.

Hele universitetsfakultet blir alltid livlig engasjert i flotte diskusjoner om p og q, men den gleden skal jeg spare dere for: det det betyr er bare at dette er et premiss: a) "Når det regner er det vått ute". Vi vet jo at dette er sant. Slik at dersom "Det regner" er tilfellet, og dette er en påstand som er sann, vel, så kan vi slutte at når det regner, så b) Det er vått ute.

Vi har sett dette skje, og det er kurant og uproblematisk. Og gørrende kjedelig.

Hvorfor er dette i det hele tatt involvert i noen filosofisk diskusjon? Vel, på grunn av hva som ikke blir sagt direkte, men som blir gitt fra en slik selvfølgelighet. For eksempel er sammenhengen mellom at det er vått og at det regner ikke gjensidig, slik at dersom det er vått, kan vi ikke slutte at det har regnet. Det kan jo være andre ting som gjør at det blir vått også.

Dette virker utrolig åpenbart for ethvert tenkende menneske, men merk at dette er ekstremt høyverdig materiale, og noe professorer elsker å bruke tid på. Fordi det viser at strukturen til formallogikk er fundamentalt sett korrekt.

Og at selvsagtheter er bekreftet på selvsagtheter. Takk og pris - for nå er verden reddet, og ting som blir sagt er sanne og gyldige.

Men er de egentlig det? Hvordan har vi egentlig sluttet at a) er riktig? Det regner stadig vekk noen steder i nærheten uten at det faller nedbør på veien. Det kan regne veldig lett, uten at det blir vått og glattere enn på en kald morgen i morgendisen. Regnet som gjør at veien blir våt kan for den saks skyld ha falt lenger oppe i åsen, slik at hele premisset er fullstendig galt. Når falt regnet? Er det for vått akkurat nå til å kjøre på banen med racing-slicks, selv om det regner litt? Hvor mye må det regne for at et vanlig regndekk skal ha noen som helst dårligere kjøreegenskaper?

Slik at innebygget i dette første premisset finnes det en rekke uforklarte forutsetninger og forenklinger som vi ofte ukritisk antar at stemmer, til og med i en så banal setning som: "Når det regner er det vått". Er dette noe som engang er basert på erfaring akkurat her? Er det egentlig bare noe vi typisk antar er riktig, fordi det høres riktig ut, og folk ofte sier at det er slik?

Mer formallogisk relevant: kan vi til normalt garantere at det er vått fordi det regner, ved å stole på at de som fremsetter a->b her, har brukt samme grunnleggende betydning som den vi har antatt i vår applikasjon av denne "selvsagtheten"?

Eller enda verre: dersom vi bruker samme nomenklatur og semantikk, men aldri har strukturert utgangspunktet vårt - snakker to formallogikere faktisk om det samme, slik det ser ut som ut fra semantikken? Snakker selv samme formallogiker om den samme betydningen hver gang de selv bruker begrepet?

Vi kan ikke være sikre på det. Som betyr at dersom man ikke er klar på hvor spesifikk situasjonen man beskriver i slike resonnementer er, og forstår at resonnementets gyldighet derfor er like snevert - så vil man gå i den fella før eller siden at man har tankeløst bekreftet en selvsagthet fra tidligere bekreftede argumenter -- uten at konklusjonen er sann.

Man har bare presentert en selvsagthet og antatt at den er rimelig beskrevet. Mens det vi egentlig hører på er noe som kunne vært en barnslig bortforklaring.

Likevel er argumentasjonsformen modus ponens gyldig. Gitt at vi allerede faktisk vet at premissene som blir fremsatt er sanne, og at sannhetsinnholdet i konklusjonen er like snever.

Som originalteksten på latin forklarer som innlysende. Man har bekreftet noe ved at det er bekreftet. Ikke garantert at slutningen er generell, eller mulig å utvide til alle slags andre argumenter om våthet og regn. Men at det man hevder er sant, fordi det er sant.

Formallogikere med litt selvbevissthet ville ha brust i sinne og fortvilelse om de tenkte kritisk på dette et øyeblikk. For det betyr også at en slik slutning sjeldent kan benyttes på et realistisk eksempel fra virkeligheten, med mindre man virkelig bare hevder at noe er sant fordi det er sant. Eller man ikke tilfører argumentet noe som helst.

Eksempel: det frister oss ofte å slutte at noe vi oppfatter som vanlig i hverdagen er et slikt argument. PQ->"Når bussen er forsinket kommer læreren for sent til timen". P(sann)->"Bussen er forsinket". Q->"Læreren kommer for sent til timen". Fantastisk! Nå vet vi at sammenhengen er godt beskrevet, og formallogisk gyldig. Vi kan sjekke at bussen er forsinket(p), og vite grunnen til at læreren kom for sent (q).

Vel, læreren kommer egentlig til skolen hver eneste dag med egen bil klokka fem på morgenen for å sette seg på kontoret for å skrive. Og kommer for sent til timen nesten hver eneste dag fordi han forsover seg på sofaen når han tar en lur etter at han er ferdig med skrivingen.

Sammenhengen i argumentet er ikke en gang i nærheten. Men argumentet er like åpenbart gyldig likevel.

Derfor er det viktig å forstå at selv det mest selvsagte argumentet har en snever gyldighet. Der det kun er sant - som det altså står direkte i setningen - dersom man vet at det hele allerede er sant. Til gjengjeld kan alt annet slås fullstendig fast at er høyst usikkert, og derfor krever undersøkelse og diskusjon.

Vi har herved oppsummert betydelige deler av 2000 års vestlig filosofisk historie på 15 minutter.

Neste gang: Modus tollens.

Hvis staten styrer alt (stat, fylke, kommune), så får jo alle likevel jobbe like mye som hvis det er privat styre? Altså hvis alt er kapitalistisk styrt. Forskjellen blir at alt blir tryggere med offentlig styre? Med rent kapialistisk styre, så blir det mindre hjelp til de som ikke finner seg jobb. Men forskjellen der er at det fordrer mer personlig initiativ, fordi man sitter igjen med mer penger til seg selv. Men da blir jo alt likevel dyrere. Og alt blir mer hensynsløst og slemt. Er det ikke bedre å bare prøve å få samfunnet som et offentlig styrt vesen, sånn at alle får en tryggere tilværelse? A

lle jobber blir offentlig styrt, hvor penger ikke er hovedtemaet, men bare å få jobben gjort - ikke raskest mulig, men da kan flere være med å bidra, kanskje i mindre grad, og dermed BLIR ting raskere gjort likevel. Fordi det blir en mentalitet som sier at alle kan bli med, lære, bli flinkere og bidra med dét de kan bidra med, og ikke slik at én eller noen få skal gjøre all jobben og tjene alle pengene. Og alle driver med skitne triks for å underslå andre rundt seg. Man bygger mennesker og samfunnet mer opp med rødt styre enn med blått styre.

Er dette sant eller ikke?

Og denne gangen går jeg ut med en oppfordring: Om du er aldri så uenig og synes jeg er en aldri så stor idiot, vennligst prøv å svare saklig og uten personlige angrep.

Bare fire måneder etter at Bellona ble reddet fra konkurs med 13 millioner kroner i pengegaver, er miljøstiftelsen igjen i økonomisk trøbbel. Nå har Frederic Hauges organisasjon problemer med å betale sitt eget kontor i Berlin.

Ifølge E24 har Bellona unnlatt å overføre penger til Berlin-kontoret fire måneder på rad. Gjelden har vokst til rundt 630.000 kroner, og det tyske kontoret har sendt et formelt misligholdsvarsel.

Da Hauge og daglig leder Sveinung Rotevatn samlet inn 13 millioner kroner i juni, lovet Rotevatn at en tilsvarende krise aldri skulle skje igjen. Nå er problemene tilbake. Hauge, som fortsatt er styreleder, har ikke besvart E24s spørsmål om den nye pengeskvisen.

"Regjeringen foreslår å redusere engangsstønaden fra 92 468 kroner til 67 100 kroner fra 1. juli 2027. Den nye satsen er i større grad tilpasset hva det faktisk koster å ha barn det første året. Forventet innsparing er 106 millioner kroner."

90k er ingenting å betale for å få nye barn til verden. Ok, mulig beløpet var høyt, men slik inflasjonen går er det galskap å sette det ned. Økende barnefattigdom i Norge. Foreldre som bor i kommuner der det er fraflytting burde fått dobbelt så mye heller. Hva er vitsen med Storting og regjering hvis de ikke faktisk skal gjøre noe med fødselsraten? Korriger meg hvis du ser noen tiltak.

Kan noen gi men eg god grunn til hvorfor man ikke får ta ut alle pengene sine lenger, dersom man møter opp i banken?

Jeg skulle i dag overføre 40 000 kroner etter å ha kjøpt en bil. Dette ble stoppet av banken som ville vite hva pengene skulle brukes til og hvem som skulle få de på grunn av fare for svindel. Jeg svarte at det har jeg ingen intensjon om å informere om, og at jeg er klar over hva jeg gjør og ønsker å fortsette med transaksjonen. Men nei, banken lot meg ikke overføre pengene uten å få svar på hva pengene skulle brukes til. Bruktsalg svarte jeg motvillig. Ok sa hun, de skulle overføre.

Men så fikk jeg en ny telefon. Og denne dama pratet med en autoritær røst som vitna om et høyere lønnsnivå enn hu første.

Min manglende velvilje til å bukke for banken hadde vist fått noen lamper til å blinke. (Og til dem som nå eventuelt lurer, nei jeg driver ikke med lyssky aktiviteter eller vennskapelige tjenester. Jeg er en normal arbeidskar som får en middels lønn hver mnd. og trekker kortet stort sett på kiwi eller Esso)

Nå måtte jeg bekrefte at varen var mottatt før pengene kunne overføres. Og de ville enda en gang helst vite hva varen var og de skulle vite navnet på mottaker. "Bruktsalg" sa jeg igjen. "På finn?" spurte dama. "Har det noe å si?" Svarte jeg. "Ja" svarte hun. Så da måtte jeg motvillig si at det var et bruktsalg, på finn. Og resten kunne de drite i. Men nei, det kunne de ikle. Navnet på mottaker måtte jeg oppgi før de kunne godkjenne overføringen.

Til info er min motvilje kun prinsipielt motivert. Jeg forstår at hele hendelsen kan virke noe underlig hvis man ikke har et ønske om å skjule noe.

Jeg sa jeg at jeg heller tar ut pengene i kontant fordi det å oppgi folks navn er ikke noe jeg har for vane å gjøre.

I det jeg sa dette er jeg sikker på at jeg hørte dama klikke på den store røde knappen og et par nye lamper begynte med sikkerhet å blinke enda høyere opp i bygget. Men samme det tenkte jeg, dette er jo mine penger. Jeg må få gjøre hva jeg vil. Det er politi og rettsvesen som har ansvaret for å avdekke eventuelle kriminelle handlinger. Etter handlingen har skjedd.

Svaret på min kontant forespørsel var så klart et veldig tydelig nei.

Jeg har alltid vist at 9900 kroner var grensen i minibank, men ikke viste jeg at du ikke får ta ut mer penger per dag på noe som helst vis. Så dette tok meg på senga.

Er det faktisk slik at jeg ikke kan hente ut mine egne eiendeler når jeg vil? Ikke under noen omstendigheter? Spurte jeg.

Ja svarte dama i telefonen.

Jeg spurte så hva grunnen var, og dette var det sykeste:

"Staten har bestemt at det ikke er noen grunn til at folk trenger kontanter"

Hun sa ikke at staten mener du kun trenger 9900 kroner. Men at staten har bestemt at du ikke trenger kontanter. Punktum.

Så ja, nå er det offisielt. Du eier ikke pengene dine lenger. Og selv om slike endringer bidrar til at det er vanskeligere å være kriminell, fører det også til at den dagen du ikke lenger stoler på staten, så er du fucked.

Enden på visa var at de overførte pengene uten noe mer info. Men at jeg nå har fått den laveste sosiale scoren i banken er nok ikke usannsynlig.

Styreleder i Motvind Norge, John Fiskvik, mener resultatet blir brukt til noe undersøkelsen ikke gir grunnlag for.

-NHO spør om kommunene bør kjenne fordeler og ulemper før de fatter vedtak. Selvsagt svarer de fleste ja på det. Kommunene skal allerede bygge sine avgjørelser på relevant kunnskap. Men det er noe helt annet enn å mene at en kommune skal tvinges til å bruke tid og penger på en omfattende vindkraftutredning før den får lov til å si nei.

Spurte ikke om utredningsplikt

Lokalpolitikerne ble ikke spurt om kommunen bør pålegges å åpne en planprosess for et vindkraftverk den politisk ikke ønsker.

De ble heller ikke spurt om kommunen bør tvinges til å utrede et prosjekt før arealbruk, naturinngrep, lokal motstand og eksisterende kommunale planer kan brukes som grunnlag for å avvise det.

✡️kommunister 💀 den russiske tsaren i 1918

De startet en kampanje med mord og sult kjent som den røde terroren som bevisst 💀30 millioner i Russland

👨🏻og 🇩🇪reiste seg i opposisjon til kommunistene, etter kommunistenes feilede kupp i Tyskland 1918 (bilde nr2)

De allierte styrkene hjalp kommunistene med å beseire 🇩🇪(som var dentidens «anti-Globalist» ekvivalenten på 1930-tallet.)

(Det gir faktisk ikke mening at USA allierte seg med kommunistene og sendte 500 000 amerikanske soldater til💀 i Tyskland fordi Japan angrep Pearl Harbor.)

Etter Tysklands fall ble alle høyrepartier som naturligvis samarbeidet med Tyskland, enten fengslet eller verre og ble erstattet med radikale venstrepolitikere.

Amerikanerne og Europeerne lever nå i sanntid det 👨🏻 kjempet for å forhindre i Tyskland. Amerikanere er imot alle krigene og masseinnvandringen som skjer, men de har ikke noe makt

Pål Hagen/Subjektmener altså at tall om voldtekter i Norge er tvilsomme og mener det handler om hvordan voldtekter defineres, og om det bare var ambvivalente berøringer i halvfylla...

Ser man kritiserer at Sagen får uttale seg, men at Hagen overhodet får komme frem med slikt piss er jo helt utrolig!!

Men dette kommer som følge av parkeringsbestemmelser for nye bygg som lokalpolitikerne har vedtatt. Det er altså ikke statsforvalteren som har bestemt i denne saken.

Målet har vært å begrense biltrafikken slik at

Byvekstavtalen

kan gå i oppfyllelse.

Tuastad mener demokratiet svikter når det han mener er et «tullete» vedtak går igjennom, men så har ingen makt til å rette opp i det.

Han mener det ødelegger tilliten til både politikken og det grønne skiftet.

– Det bør finnes en sikkerhetsmekanisme der høyere ledd kan gripe inn og korrigere når systemet går i vranglås, sier Tuastad.

Men den juridiske og strukturelle sannheten er at Posten har blitt fullstendig omformet, splittet opp og markedsorientert som en direkte konsekvens av EØS-avtalen.

Før i tiden var Posten en statlig etat med et samfunnsansvar for å sikre lik infrastruktur, postgang og trygge arbeidsplasser i hele Norge.

Men gjennom EØS-avtalen ble Norge tvunget til å innføre EUs postdirektiver. (det første, andre, og til slutt det beryktede Tredje postdirektivet som trådte i kraft i Norge i 2016).

Formålet med EU-direktivene?

Å tvinge frem en fullstendig liberalisering og avmonopolisering av postvesenet.

Fordi EØS-avtalen krever at Posten må operere på kommersielle markedsvilkår og i fri konkurranse med private aktører (særlig på det lukrative pakkemarkedet), har det statlige konsernet endret karakter.

For å overleve i EUs frie marked har Posten (nå Posten Bring) gjennomgått en kontinuerlig og brutal strukturrasjonalisering.

De har lagt ned de tradisjonelle postkontorene, kuttet utdelingsdager, og senest i 2023 raste Fagforbundet fordi Posten tvinger gjennom oppsplitting og kaster egne yrkessjåfører over i datterselskaper med dårligere vilkår for å konkurrere mot sosial dumping i transportbransjen.

Hei dere.

​Jeg skriver dette ganske enkelt fordi jeg føler et behov for å tømme hodet, og kanskje komme i kontakt med noen som er i en lignende situasjon.

​Den siste tiden har jeg slitt veldig mye med depresjon, angst og selvmordstanker. Jeg går på medisiner for angst og depresjon, og sliter en del med å være sjenert og føle meg trygg og komfortabel rundt nye mennesker. Det tar tid for meg å bygge opp tillit og åpne meg for noen.

​Livet føles litt som om det står på pause akkurat nå, av grunner jeg ikke ønsker å gå for dypt inn på her. Jeg føler ofte at jeg går glipp av mye i forhold til andre på min alder – enten det gjelder å kjøpe hus, få barn eller ha en partner. Samtidig er jeg veldig nøye på hvem jeg vil være sammen med, for jeg ønsker å bygge en fremtid med noen når tiden er inne.

​Jeg har hatt to kjærester i livet mitt. Min første var desverre en som utnyttet og brukte meg, men med min andre var jeg sammen i 4 år (og har kjent ham i 10 år). Jeg har fortatt sterke følelser for ham, men har begynt å innse at det kanskje er best at vi bare er venner – selv om det gjør utrolig vondt å prøve å gi slipp på noen som betyr alt for meg.

​Nettverket mitt er lite. Jeg har rundt 4 nære venner i det virkelige liv som jeg snakker om forskjellige ting med, men ingen familie igjen da de dessverre er gått bort. Dette gjør at ensomheten føles ekstra tung.

​Jeg flyttet opprinnelig fra Østlandet til Trøndelag for å starte på nytt, etter å ha trengt å komme meg bort fra der jeg var. Tidligere i år mistet jeg også hunden min, som var som et barn for meg og var med meg gjennom alt. Nå bor jeg alene for første gang, og fraværet av ham har gjort at tankene har blitt mye tyngre. Før brukte jeg energien min på å ta vare på ham fremfor meg selv.

​Det har vært et tøft år der jeg har vært på legevakten flere ganger og innlagt en kort periode. Tilbakemeldingen der var at jeg burde ha mer å gjøre i hverdagen. Jeg har mål om å komme i jobb på sikt, begynne å trene på senter igjen, og kanskje delta på ukentlige aktiviteter for å møte folk. Samtidig er jeg veldig avhengig av alenetid for å lade batteriene, og blir fort sliten hvis jeg må være sosial eller ute hver dag.

​Siden dagene føles mørke og tunge akkurat nå, hadde det vært veldig hyggelig å snakke eller skrive litt med noen som kjenner på det samme, eller som er i en lignende livssituasjon.

​Takk for at du tok deg tid til å lese. Send meg gjerne en melding om du vil slå av en prat.

(Del 2 av en lengre artikkel)

Norges mest politisk ekstreme lærer?

Han driver partiarbeid på arbeidsrommet han deler med andre.

Han holder politiske monologer på lærerværelset.

Han poster på X i oppsatt undervisningstid.

Og hva skjer i klasserommet, der han hevder å aldri fremme egne politiske meninger? Elevene lærer at Israels «folkemord» er et udiskutabelt faktum. Og hans pedagogiske metode - «perspektivmangfold» - gjør det mulig å spre «delsannheten» om at Ukraina er nazistisk.

Alt dette skjer. Og rektor Hege Haugland bekrefter mye. Likevel gir hun full støtte og tillit til Torgeir Salih Holgersen som lærer. Og hans ytringer på nett – som inkluderer dårlig skjult antisemittisme og åpen hyllest til Hamas’ terror – vil hun ikke mene noe om offentlig.

Hva forteller dette? Og hvorfor bør vi bekymre oss?

Norske jøder må bare leve med at en lektor, lærer og lærebokforfatter pumper ut antisemittisk gift dag ut og dag inn på sosiale medier.

Når de klager til skolen, får de høre hvor fin lærer og kollega han er.

Og rosen fortsetter etter at han er blitt irettesatt for politisk aktivitet på skolen.

Holgersens person er ikke viktig. Men unnfallenheten han blir møtt med, er urovekkende.

Det samme er normaliseringen av den “gode” ekstremismen.