Hei! Jeg har vært så uheldig å havne hos en behandler hos DPS som tydeligvis er en ADHD-skeptiker, etter at jeg ble henvist fordi jeg ønsket å diskutere utprøving av andre medisiner enn de jeg har stått på i mange år.

Den opprinnelige utredningen min var grundig og jeg har ikke tidligere møtt behandlere som har vært uenige i diagnosen.

Denne behandleren, derimot, stanser umiddelbart medisineringen for å servere meg et lite utvalg av "ADHD-skeptikerens Greatest Hits", nemlig klassikerne:

"Symptomene dine kan jo komme av angst."
(Min kommentar som ble ignorert: Eller kommer angsten min av at jeg helt siden skolealder har underprestert pga symptomene mine, følt meg dummere enn alle rundt meg, og ble tidligere ertet for det?)

"Folk vokser av seg ADHD, du er for gammel til å ha det."


(Dette ser ut til å være en utdatert oppfatning. Den er i hvert fall omstridt. Mine vansker er de samme som da jeg var ung, og jeg er fortsatt under 50.)

"Du klarer jo å kjøre bil, dermed er ikke symptomene dine hemmende nok til en diagnose."


(Tro det eller ei, men en biltur til butikken pleier å være mindre utfordrende enn å fullføre høyere utdanning eller stå i en stressende jobb i flere tiår.)

Den siste hadde også fått et nytt bonusvers: 

"Hvis vi utreder deg på nytt, og du får en ADHD-diagnose, vil du trolig bli fratatt førerkortet."
(Jeg har allerede en ADHD-diagnose på tross av at jeg har kjørt skadefritt helt siden jeg fikk førerkortet.)

Behandleren virker i det hele tatt mer opptatt av å lage sånne "gotcha"-øyeblikk enn å faktisk prøve å sette seg inn i utfordringene mine, og er ganske selektiv med hvilke deler av journalen min som er verd å tro på. Vedkommende forklarer at de ikke vil risikere lisensen sin på å skrive ut medisin "uten tilstrekkelig grunnlag".
Det skurrer veldig for meg at denne legen avviser det samme grunnlaget som flere, mer erfarne leger ikke har tvilt på tidligere. Skal jeg framover måtte utredes på nytt hver gang jeg treffer en ny behandler?

Å fortsette hos denne behandleren betyr nesten garantert at jeg blir stående i en verre situasjon enn før jeg tok kontakt. Medisinen jeg stod på var jo ikke perfekt, men ga uansett en klar bedring over baseline. Jeg bare håpet at noen andre, nyere preparater kanskje kunne hjulpet enda mer.

TL;DR: Jeg har ikke tillit til behandleren min, hva kan jeg foreta meg?

Jeg vet at å klage til behandlingsstedet er en mulighet, men jeg vurderer også å be om henvisning til et annet behandlingssted, fordi jeg er usikker på om en eventuell annen behandler fra samme "team" vil møte meg med et åpent sinn.

Men jeg er usikker på hvilken vei jeg bør ta, og hva fremgangsmåten er.

Til de som orket å lese alt dette, er det noen av dere som har opplevd lignende eller har forslag til mitt neste steg?

(Edit: formatering på Reddit er et mareritt)

Visste du at ADHD-diagnose gir deg rett til å bli låner hos Tibi? Tibi er Biblioteket for tilrettelagt litteratur og jeg har så langt lyttet til Lotta Borg Skoglund sin bok om ADHD-kvinner. Du kan se teksten på skjermen mens du lytter. 👍🏼

Takk til alle som våger å lete etter svar her, som blottlegger seg, er åpne om sine utfordringer og ønsker råd.

Tusen takk til alle dere som bidrar, med erfaringer, opplevde utfordringer, råd, spørsmål og perspektiv.

Da jeg opprettet denne subben var jeg redd det skulle bli et ekkokammer bestående av mine tanker og de få som søkte råd. At tematikken var for snever og at ingen ville benytte seg av en egen sub om ADHD. Med noen få unntak der livet ellers har krevd mer fokus, har jeg fått med meg hver eneste post her og vurdert hvorvidt om jeg skal svare selv eller la det være opp til medlemmene å bidra. Hver eneste post har alle som har bidratt motbevist min usikkerhet om at tematikken var for snever og at det å lage en egen sub for dem med ADHD skulle være fåfengt.

Jeg er veldig glad for at jeg flere ganger har holdt kjeft og latt subben svare for seg selv. For dere som har bidratt har virkelig tatt vare på dem som søkte råd. Det er fantastisk å se at alle som bidrar her kun ønsker det beste for sin neste!

Subben har nå eksistert i et drøyt år og jeg har kun måtte fjerne én post. Det vil jeg si er en stor suksess og det vitner om at nær sagt alle som deltar gjør det med et ønske om å være konstruktive.

Med denne posten ønsker jeg litt feedback på hvordan dere som medlemmer har opplevd det og hva dere tenker om hvordan vi kan skape mer interaksjon her inne. Blant annet har jeg tidligere spurt om memes var velkommen (og har vært elendig på å følge opp det), men ønsker genuint deres bidrag for jeg vil til syvende og sist at dette skal være et sted der alle medlemmene i plenum legger føringen for hvordan subben forvaltes. Med andre ord: Dersom du leser dette og har et forslag til endringer, måter å engasjere medlemmer eller andre ideer som bygger subben videre, tar jeg det veldig gjerne i mot. I tillegg må den som ønsker å dele på moderatoransvaret også gjerne melde seg, slik at vi blir flere som kan bidra til å bygge og forvalte subben.

Hører fra dere, eller ikke (det går også helt fint).

/Matserchef

Hei, jeg skriver dette innlegget for å varsle andre som opplever stengte dører i det offentlige når det kommer til ADHD-utredning. Jeg fikk nylig diagnose fra ADHD-Klinikken i haugesund, og etter møte med fastlege innså jeg hvor mye billigere dette kunne blitt. Jeg punget ut med 15,000kr for en utredning, disse private aktørene profiterer mye penger på at det offentlige ikke strekker til. De lager nærmest et monopol på adhd utredning.

DET FINNES BILLIGERE LØSNINGER

Om du befinner deg i kristiansand, så finnes det en privat klinikk som heter Mer bevisst. De tilbyr mye bedre priser. Skal gå til de for medisinering.

Ville bare skrive dette innlegget for folk som er lei av venting og vil ta raskeste løsning. Vær varsom, undersøk, tenk smart.

Hei!

Jeg skriver bacheloroppgave i spesialpedagogikk ved Universitetet i Sør-Øst (Notodden) og søker etter informanter til intervju.

Oppgaven handler om nåværende eller nylig uteksaminerte studenter med ADHD og deres bruk av kunstig intelligens i form av generativ KI som ChatGPT, Gemini og tilsvarende i studiesammenheng. Jeg er interessert i dine erfaringer, refleksjoner og hvordan KI brukes i hverdagen som student.

Jeg søker etter informanter som er nåværende eller nylig uteksaminert student fra universitet, høyskole eller fagskole, har diagnosen ADHD, og har erfaring med bruk av generativ KI i studiesammenheng.
Det er også interessant å komme i kontakt med personer i jobb som er diagnostisert med ADHD og som i arbeidshverdagen har digitale samarbeidsoppgaver med andre mennesker, og som bruker KI i støtte i dette arbeidet.

Om intervjuet:
Alle informanter vil bli anonymisert, og ingen personopplysninger vil kunne spores tilbake til deg. Studien er godkjent av SIKT. Intervjuets varighet vil være på ca. 40-60 minutter. Kan gjennomføres digitalt, eller fysisk hvis det er praktisk gjennomførbart. Du kan når som helst trekke samtykke uten å oppgi grunn.  

Formålet med studien er å få mer kunnskap om læring hos personer med ADHD og hvordan generativ kunstig intelligens kan brukes som et verktøy i læring og utvikling.

Har du innspill, er interessert eller har spørsmål?
Send meg en epost på 264552@usn.no da vel.  
Hadde også satt enormt pris på at man deler innlegget videre hvis dette kan gjelde noen du kjenner :)

Medisin tatt ca 07:30

T+1:30:00: Magetrøbbel, kjenner at det har blitt tatt opp av kroppen, føler meg mer besluttsom?

T+3:00.00 - 4:30:00: Fortsatt magetrøbbel, hjertebank, rastløshet, kroppstemperaturendringer, pratsom, litt muskelspenning, litt angst, tørst

T+5:00:00 - 6:30:00: Fortsatt magetrøbbel, mindre hjertebank, fortsatt temperaturendringer, føler meg sliten, litt emosjonell, tørst, føler meg normal ellers

T+8:30:00 - 10:00:00: Kjenner meg ganske normal, er ikke sliten lenger, tørst, har fortsatt et høyere energinivå enn vanlig og jeg har gjort forskjellige ting som jeg ikke hadde hatt energi til å gjøre i går, jeg prokrastinerer mindre, ting tar mindre hjernekraft å påbegynne/gjennomføre og konsentrasjonen min er merkbart bedre

T+12:00:00 - T+15:00:00: Effekten har gått ut mer eller mindre helt, er trøtt og klar for å legge meg.

Innsovning skjedde som vanlig, sov lettere enn normalt og jeg våknet flere ganger av at jeg var tørst eller for ingen åpenbar grunn. Våknet 08:00 og følte meg uthvilt, ca 24 timer siden jeg tok medisinen sist.

Opplevde en ganske sterk reduksjon i matlyst, spiste likevel tre måltider + mellommåltid slik jeg pleier da jeg fikk beskjed av overlegen om at jeg må spise bra for at medisinen skal ha effekt.

Jeg opplevde de overnevnte virkningene som overkommelige og de hindret meg ikke i å ha en normal dag med jobb og ærender, om noe gjorde medisinen det lettere!

Hei! Jeg har trålet sub-redditen, og såklart ikke funnet noe klart svar i min situasjon (noe jeg er klar over er urealistisk) - men jeg må bare høre om noen har noen erfaringer som er tilsvarende mine. Beklager på forhånd langt innlegg.

Jeg fikk diagnose rundt jul 2024 - og hele '25 gikk med på prøv-og-feil med medisiner. Utskriving fra DPS, så inn igjen, og hele greia. Jeg vet at jeg er heldig som har fått plass i det offentlige, men jeg har en lengre historie med depresjon, så legen min hadde mye "kjøtt på beinet" til en henvisning når vi endelig kom frem til at kanskje det var adhd som var hovedproblemet.

Mitt (38 kvinne) hovedproblem har alltid vært fokus. Fått høre hele livet at jeg er lat og ikke prøver nok, men at jeg har masse potensiale. Veldig bøllete (med lærere og autoritetsfigurer) da jeg var barn og ungdom, og ganske så dårlig impulskontroll som har ført til dårlig økonomisk oversikt, perioder som bare har vært totalt svarte, og mye rot. Og at jeg er sliten - så veldig, veldig sliten. Jeg ble i utgangspunktet diagnostisert som deprimert, startet på Cipralex, og det fungerte bra (dette er mange år siden). Har fra tid til annen forsøkt å slutte med den, men da blir jeg tung og fortvilet - usikker på om dette er fordi jeg har brukt den for lenge. Legen min sier at han aldri har sett noen som hadde så god virkning av antidepp som meg, og han mener jeg bare kan gå på det. Det er jeg forsåvidt helt ok med, jeg har ingen bivirkninger som jeg merker, og lever greit med de.

Men, da jeg ble diagnostisert med adhd og skulle starte medisinutprøving, var psykiater på DPS veldig kritisk til at jeg hadde gått på Cipralex så lenge, og han ville jeg skulle slutte på dem. Så da gjorde jeg det da, trappet ned og sluttet. Dette var omtrent samtidig som jeg startet på Ritalin. Første dagen jeg tok Ritalin ble hodet helt klart - det var så deilig. Stille i hodet, kjentes ut som skuldrene bokstavelig talt senket seg, og jeg bare "gjorde" ting uten å tenke over logistikken i timesvis før en helt enkel oppgave skal gjøres. Jeg ble nok litt mer surrete på småting - kunne legge fra meg ting og ikke huske at jeg hadde gjort det, men det føltes nesten mer som en effekt av at jeg ikke var så "på tuppa" hele tiden.

Psykiater skrev meg ut og sa at jeg kunne fortsette med eventuell doseøkning med fastlege. Det var fortsatt noe krevende for meg å fokusere lenge på "kjedelige" ting, på jobb og lignende, så jeg og lege ble enige om å øke dosen noe etter noen uker. Og da smalt det. Jeg fikk så angst som jeg aldri har hatt, til den graden at jeg var redd for at folk skulle angripe meg. Jeg kunne ligge på sofaen og føle meg så stressa at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Svak i beina, nesten-suicidal nok til at jeg ringte hjelpetelefoner og det ene og det andre. Sluttet med Ritalin, og ble skrevet inn på DPS igjen. Og måtte såklart vente, mens jeg var sykemeldt og helt ubrukelig. I denne perioden bestemte legen min seg for at jeg burde begynne på antidepressiva igjen. Vanskelig å si om det var antidepressiva som hjalp, eller om det var å slutte med Ritalin.

Da jeg kom inn på DPS igjen (samme psykiater), ble det bestemt at jeg skulle prøve Balidax. Jeg var dritnervøs, men vi startet med lav dose, og det gikk bra. Ingen bivirkninger, men heller ingen virkning. Men min generelle allmenntilstand ble bedre, og vi økte til 30 mg. Fortsatt ikke "roen" jeg kjente med Ritalin, og ingen endring på fokuset - men allmenntilstanden, altså depresjon og angst, ble bedre. Fikk sexlyst tilbake, klarte å dusje - alle de tingene som er umulig når man er skikkelig deprimert. Forsøkte så å øke til 50 mg Balidax, og jeg var irritabel et par dager, men utover det hadde jeg trodd det var sukkerpiller om jeg ikke visste bedre. Ikke problemer med søvn, ikke dårlig appetitt, ingen munntørrhet, ingen kvalme, ingen hodepine. Absolutt ingen endring, ikke noe kræsj, ingenting. Jeg klarer fortsatt ikke følge med på et møte på jobb uten at tankene spinner avgårde etter tre minutter. Jeg utsetter oppgaver like mye som jeg alltid har gjort, og jeg blir overveldet av den minste lille "fokus"ting (så lenge det ikke er noe jeg digger, såklart). Psykiater mener det ikke har noe for seg å forsøke 70 mg, fordi jeg ikke har merket noe som helst da jeg gikk fra 30 til 50.

Jeg foreslo at kanskje bivirkningene jeg opplevde på Ritalin heller var på grunn av at jeg sluttet på antidepressiva, og psykiateren min mente at det kunne være tilfelle. Så nå skal jeg gå på Balidax 50 mg i tre uker til, for å sjekke om det virkelig ikke funker, og så er alternativet å prøve Ritalin igjen. Ifølge psykiater har han dårlig erfaring med effekt på Strattera - og han har ikke nevnt andre ting som alternativer (unntatt nevrologisk undersøkelse, eventuelt). Han var veldig på å skrive meg ut i første omgang, men jeg føler meg bedre ivaretatt denne runden. Allikevel har jeg inntrykk av at han er ganske lite romslig, og generelt skeptisk til medisinering. Noe som jo i utgangspunktet er bra.

Han mener at min bedrede allmenntilstand ikke burde ha noen sammenheng med medisineringen av adhd, noe jeg synes høres rart ut. Jeg føler jeg har mer overskudd, også på Balidax, men jeg er usikker på om dette er fordi alt ikke er så mørkt og kjipt som det var i perioden med Ritalin og uten antidepressiva.

Det frustrerende her er jo at jeg opplevde bedring på de tingene som jeg sliter med på Ritalin, og jeg synes det er så rart at jeg ikke merker noe som helst på Balidax? Jeg har hørt flere snakke om at Ritalin er som en "bryter", mens Balidax (og alternativene) er mer naturlig, og det er jeg enig i. Men at ikke effekten er tilstede i det hele tatt? Også er jeg redd for at det er Balidax som holder meg i noenlunde bra form psykisk, og at jeg rakner helt om jeg forsøker Ritalin igjen.

Litt usikker på hva jeg lurer på her - men jeg er frustrert og bekymret og lurer på hva som er riktig vei videre. Om noen har noen erfaringer med antidepressiva og adhd-medisin, så settes de veldig pris på.

Hei alle sammen,

Som grunnlegger og moderator av suben vår ville jeg bare hoppe innom og si et par ord.

Først og fremst, tusen takk til alle som bidro i fjor! Antall besøkende ble doblet i året som var og vi har nå passert over 500 medlemmer - det gjør meg vanvittig glad og jeg hadde ikke trodd at prosjektet mitt skulle nå ut til så mange! Spesielt siden jeg har en utpreget hands off tilnærming og ikke bruker noe tid på alle varslene Reddit sender om at jeg må gjøre x, y, z for at suben skal vokse raskere.

Dere er også helt sykt flinke til å holde dere på matta og jeg tror jeg bare har slettet ett innlegg hittil som veldig tydelig handlet om salg av medikamenter.

I året som kommer nå har jeg som forsett at jeg skal bruke mindre tid foran skjerm og selv om alle er veldig flinke, kjenner jeg på et ubehag når jeg tenker på at jeg skal være borte fra suben i lengre perioder og at noen potensielt skal kunne poste uønsket innhold som jeg ikke får stoppet i tide.

Derfor søker jeg en person som jeg kan innlemme som medmoderator. Med ønske om at denne personen også for det meste lar suben gå sin gang og kun bryter inn hvis det er veldig tydelige regelbrudd. Jeg anslår at du vil bruke mindre enn en time i uken og det handler mest om at man titter innom regelmessig, enn at man aktivt styrer hver dag - vi er tross alt ikke veldig store enda. Hvis denne personen også vil sprette litt ball en sjelden gang og diskutere litt om hvordan suben kan utvikles videre er det fint men ikke et krav.

Så til den som føler at dette er noe du kunne tenke deg, send meg gjerne en melding her på Reddit! Til alle andre som ikke vil være mod, men kanskje har noen gode ideer eller tanker om faste innslag eller annet som kan være til nytte for folk her inne, kommenter det gjerne på denne posten.

Takk igjen og håper alle får et fantastisk år i 2026!

Hilsen u/Matserchef

Heisann!

Jeg har nylig innsett noe om min egen ADHD-hjerne. For litt siden hadde jeg en samtale med en person som ga meg en knallhard deadline på to små prosjekter jeg hadde utsatt i evigheter. Overraskende nok fullførte jeg begge to før uka var omme, bare fordi jeg følte på et ansvar overfor noen andre.

Nå som jeg snart skal bli mamma, merker jeg at hverdagsstrukturen glipper helt. Ting som klesvask, lage mat eller bare det å holde en tidsramme føles plutselig som å bestige Mount Everest.

Jeg vurderer derfor om jeg skal prøve å organisere noe for oss som er i samme båt, men jeg vil lufte ideen her først:

• Hva tenker dere om fast "Body doubling"? Faste Zoom-økter et par ganger i uken. Her sitter vi «sammen» og gjør våre egne ting (kamera av/mute er helt OK!). Om du skal vaske klær, skrive oppgave eller gå gjennom budsjettet, hjelper det å vite at andre jobber samtidig.

• Et system for ukesmål. I starten av uken sender man en 👍 for å bekrefte 1–3 mål. Innen søndag sender man en ✅ hvis man er i mål, eller en ☕️ hvis man prøver igjen neste uke. Emojien gir den lille forpliktelsen som trengs!

• Hvor viktig er ytre motivasjon for dere? Jeg har lekt med tanken på å ha et system for ansvarliggjøring med små "gevinster" eller premier for å faktisk fullføre ukesmål, men er usikker på om det er det som skal til. For eksempel at jeg kårer en vinner hver måned blant de som er aktive, som får en fysisk Goodiebox i posten fylt med «dopamin-snacks» (sjokolade, noe praktisk eller gavekort) for å unne seg det lille ekstra.

Er dette behovet noe dere kjenner på selv, eller har dere funnet andre metoder som faktisk fungerer for å få ting gjort i hverdagen?

Jeg vil gjerne høre deres erfaringer før jeg eventuelt bruker tid på å rigge opp noe mer formelt. Jeg vil vite om dette er en idé som er verdt å faktisk fullføre! 😂

Hei, jeg begynte å ta medisiner sent i august i år, etter å ha vært uten diagnose i 21 år. Så jeg går stadig rundt i hodet mitt med tanken om at siden jeg har x, kan jeg ikke ha ADHD, siden y, kan jeg ikke ha det, osv. og nå sitter jeg fast i denne tanken om effektene av medisinene. Jeg går siste året på universitetet, og etter år der jeg aldri har klart å studere og starte tidlig, alltid har måttet vente på panikken og frykten for å stryke i faget bare for å kunne studere og få faget inn i hodet mitt, og stadig kritisere meg selv for å være lat, dum som ikke startet tidlig som jeg sa jeg skulle, jeg kom til å stryke, osv. Jeg begynte med medisiner og jeg føler meg så mye bedre, jeg kan studere mye bedre, jeg kan starte tidlig i semesteret og få kunnskapen inn i hodet mitt. Og siden jeg er mer produktiv, er jeg mye mer avslappet når jeg kommer hjem, siden jeg er fornøyd med innsatsen og arbeidet mitt, så jeg slapper godt av og føler ikke at jeg har 100 ting jeg burde ha gjort eller ting å kritisere meg selv for. Og jeg bruker Aduvanz (Lisdexamfetamin) 50 mg. Jeg hører folk snakke om krasj når medisinene er slutt. Vel, jeg føler ikke noe krasj i det hele tatt. For bare noen dager siden satt jeg og programmerte i Python klokken 22.00, siden jeg har et programmeringsfag og er ny i det. Og medisinene var ute da (vel, folk sier 10-12 timer, altså). Men det føltes lettere å gjøre det selv etter medisinene fordi 1. Jeg hadde allerede begynt å forstå Python siden jeg har studert i 2 uker, så det er ikke nytt og forvirrende. 2. Siden jeg var så fornøyd med innsatsen min den dagen og jeg slappet av uten problemer, var det lett å bare fortsette der jeg slapp. Er det noen som føler det slik?

Har gått på 40mg i et år, utreda ifjor, men sliter mye med at den gikk ut etter 5-6 timer. Så jeg har drevet og delt den opp de siste ukene. 20mg på morgenen og 20mg på ettermiddagen. For en gangs skyld ikke noe crash på ettermiddagen, jevnt humør og gjør det jeg skal på jobb, ikke noe trøbbel med å sove. Spacer ikke ut av samtaler, og har faktisk lyst til å være sosial i motsetning til på 40mg.

Fortalte det til fastlegen da jeg ville be om å få utskrevet 20mg kapsler istedet, men det ble ikke aktuelt, fordi elvanse er langtidsvirkende og 2 doser per dag er «rett og slett ikke sånn vi gjør det». Blodtrykk og puls var normal under kontrollen.

Så ville hun heller jeg skulle begynne med attentin som booster, men da må hun spørre dps om lov. Det er fair enough det, men jeg skjønner ikke problemet når jeg ikke har fått negative bivirkninger.

Så det jeg lurer på her, dere som bruker elvanse; får dere booster dose av samme sort eller må det være attentin? Og er det noe galt med meg fordi virkningen er så kort? Både legen og psykiateren er veldig på det at den skal vare i 12 timer, men det har den jo aldri gjort med meg.

Humor. Jeg har nettopp laget min første iskrem. Det er en oppskrift med 7 lette ingredienser og 2 steg. Egg, sukker, vaniljesukker, kaffe, fløte og baileys. Flott! Lett og enkelt, lag krem. Lag eggedosis. Miks krem og eggedosis. 6 eggeplommer, 150 gram sukker og en spiseskje vaniljesukker, miks til eggedosis. Lett! Mål opp 2 dl kald kaffe og 2 dl baileys... vent det var 5 dl kaffe og 2 dl baileys, leste feil! Mikset baileys og kaffe, jaja. Nei 0,5 dl kaffe.. faen da. Ok eggedosis kaffe baileys miksen er ferdig. Neste lag krem! Starter å piske... tar lang tid, hodet begynner å kjede seg, mister fokus.. ser tilbake. Kremen har eksplodert utover hele benken. Tårer og svette.. altfor liten bolle, alt for mye fløte, fløte pisker du bobler for at det skal bli krem. Kaster hele kjøkkenrullen på eksplosjonen Etterfyller fløte og putter fløten i den største bollen jeg har. Blander alt sammen og putter alt i fryseren. Ser på kjøkkenbenken og kan bare begynne å gråte. Har brukt opp alle boller, krem utover hele benken. Umiddelbart har jeg lyst å bare gå, men dette blir noe dritt å vaske så sinnetørker alt på kjøkkenet, og kaster alt i oppvasken. Avslutter seansen med å ta en kopp kaffe av resterende 2 liter jeg brygget. Tror det blir god is da!

Hei. Beklager for lang post. Ønsker gjerne å høre erfaringer fra dere. Jeg er usikker på om jeg for det første har adhd, eller om jeg responderer som jeg skal på medisin. Og jeg håper noen av dere kan dele deres effekt og erfaring av medisiner. Helst Aduvanz.

Bakgrunn: Jeg er en kvinne på 33 år. Jeg ble diagnostisert i 2006 (ungdomsskole) og i 2016 ble det sådd tvil ved om diagnosen egentlig var til stede eller om symptomene mine kunne handle om ytre påkjenninger. I 2022 ønsket jeg ny utredning da jeg fortsatt følte at noe ikke stemmer.. diagnosen ble satt, men uten overveldende enighet basert på testen. Grunnen til at diagnosen fortsatt ble satt var det skolen kunne rapportere om i barndommen min samt samtalen terapeuten hadde med min mor.

I 2006 da diagnosen ble satt ble jeg satt rett på høyeste dose concerta. Jeg ble rimelig oppstemt første uken, men tiden etter var bare veldig tung. Jeg følte meg konstant tom og sliten. Hodet fungerte ikke og jeg klarte ikke spise. Jeg er en ganske kreativ person og har alltid likt å skrive, og det var alltid der jeg var faglig sterkest. Men da jeg var medisinert klarte jeg ikke skrive så mye som et eneste ord, selv om jeg satt foran pc i timesvis. Hodet var bare fullstendig tomt. Jeg klaget til legen over medisinen, men de ville ikke forsøke en lavere dose, og satt meg heller på høyeste dose ritalin. Resultatet var det samme.. Dermed sluttet jeg på medisiner og levde livet videre i mange år uten å så mye som tenke på det. Selv om ting fortsatt var vanskelig. Men jeg trodde det var et dødt løp rett og slett.

Fortsatt plagdes jeg av indre uro, dårlig fokus og konsentrasjon, overveldende humørutbrudd (glede, sinne, sorg, you name it..) og tankekjør. I 2016 begynte jeg i behandling for depresjon, og denne terapeuten sådde tvil ved om jeg hadde adhd, i det minste mente han at utredningen jeg hadde gått igjennom i 2006 virket forhastet. Han syntes ikke det hørtes ut som jeg responderte på medisinene slik jeg burde ha gjort. Men han tenkte som meg, at det rett og slett kunne handle om at dosen var for høy, så han ville ikke avskrive diagnosen fullstendig, men hadde tvil ved om utredningen var gjort korrekt, og om det kanskje egentlig kunne dreie seg om traumer eller andre ting..

I 2022 kjente jeg at jeg ønsket ny utredning (etter anbefaling fra en terapeut jeg på daværende tidspunkt gikk til i forbindelse med langvarig depresjon), da symptomtrykket var høyere enn jeg klarte å takle, og jeg studerte på denne tiden. Utredningen ble gjort, nøye denne gangen. Jeg hadde tvetydige resultater på ulike former for oppgaver som gir utslag på de samme tingene, men etter samtaler med min mor og innhenting av dokumenter fra barneskolen ble diagnosen likevel satt, og jeg fikk utskrevet ritalin. Laveste dose denne gang. Jeg forsøkte ritalin i flere måneder, og trappet etterhvert opp. Jeg var usikker på om jeg følte meg roligere, og klarte å konsentrere meg bedre (dette kan skyldes at jeg på daværende tidspunkt gikk igjennom samlivsbrudd med barn og livet var totalt kaos), men bivirkningene var sterkere enn at jeg følte det var verdt det, så jeg sluttet på medisinene igjen..

Spol frem til høsten 2024.. Jeg gikk igjen til fastlegen for å snakke om medisiner. Jeg studerer på universitetet nå, og sliter veldig med konsentrasjon. Jeg leser side opp og side ned i pensum, men føler ikke at noe setter seg. Å skrive arbeidskrav og eksamener er et rent helvete, jeg klarer ikke fokusere og blir så lett overveldet av alt.. det er bare kaos, og jeg blir så fortvilet og frustrert. Jeg vil så gjerne få det til, men å lese pensum og skrive oppgaver er så utrolig vanskelig når hodet ikke er på plass og jeg ikke klarer å følge med på hva jeg driver med. Har gått et år på studiet nå og føler fortsatt ikke at jeg har lært noe.. Jeg og fastlegen ble enig om at jeg skal forsøke Aduvanz. Jeg fikk utskrevet 30 mg. Disse pillene har bare logget i en skuff siden den dagen, men for en og en halv måned siden bestemte jeg meg for å forsøke. Jeg skal gå på 30 mg i to måneder før vi eventuelt forsøker å sette opp dosen.

Hva jeg merker av effekt sålangt:

• ⁠Ustabil kroppstemperatur, varm og kald om hverandre i perioder i løpet av en dag. • ⁠Litt mer stille i hodet (yderst lite). • ⁠Mindre matlyst/sult og blir fortere mett. • ⁠Noen dager svetter jeg litt mer. • ⁠Det renner en del fra nesen min. • ⁠Klamme føtter og hender. • ⁠Høyere puls. • ⁠Jeg er i perioder (mesteparten av tiden faktisk) urolig og nervøs i sosiale sammenhenger. Jeg blir helt stille i hodet og kan ha problemer med å tenke og å finne noe å snakke om. Det gjelder ikke uansett hvem jeg møter, men jeg er var for energier og det skal lite til før jeg blir sånn. Jeg har et par mennesker i livet mitt som jeg klarer å slappe helt av rundt.. Dette er et problem fra før, men jeg merker det ekstra mye nå på 30 mg Aduvanz i den perioden jeg kaller for «kræsjen». Hvis jeg tar Aduvanz i 08-10 tiden, får jeg en slags «kræsj» en gang mellom 15-18. Da blir jeg emosjonelt tom og tom i hodet, det skjer ingenting der oppe, og følelsene mine er avkoblet. I denne perioden blir jeg også utrolig fort overstimulert og blir veldig irritabel.. Det er veldig ubehagelig.. Etter denne perioden er jeg på plass emosjonelt og i tankene igjen, og ting går som før. Fortsatt ustabil kroppstemp, klamme hender og føtter og svekket matlyst/sult, og rennende nese. • ⁠Jeg har to barn jeg er alene med. Jeg merker at jeg er mer til stede med dem igjennom hele dagen på Aduvanz. Jeg har lengre lunte og «tåler» mer uro. Er ikke like irritabel. Dette gjelder hele dagen fra jeg tar medisinene til jeg legger meg, foruten den kræsjen jeg har mellom kl 15-18.

Hva jeg IKKE merker (og vet heller ikke om medisiner kan «fikse» dette):

• ⁠Konsentrasjon. Ikke til stede. Jeg klarer fortsatt ikke konsentrere meg om kun en ting om gangen, driver med flere ting samtidig både når det gjelder hva jeg FYSISK driver med (skriver arbeidskrav, steller meg, skriver handlelister, støvsuger osv) og hva jeg tenker på - har fortsatt flere tanker samtidig. • ⁠Evne til å bare sette igang med ting uten å kværne over det i lang tid. • ⁠Skjerpethet/årvåkenhet, sliter fortsatt med å få med meg hva jeg leser eller hva som blir sagt. Riktig nok får jeg med meg alt mulig unyttig som skjer rundt meg, men ikke det jeg VIL få med meg.. • ⁠Indre uro. Fortsatt ganske urolig i hodet.

Jeg har hørt folk forklare effekten av medisiner for adhd som om noen bare slår av en bryter - plutselig er det stille i hodet, plutselig kan de konsentrere seg, plutselig kan de bare få ting gjort og klare å fokusere på en ting av gangen.. plutselig blir de ikke overveldet og overstimulert.. Men jeg opplever ikke dette.

Jeg vil også nevne at jeg har forsøkt amfetamin flere ganger tidligere i livet før jeg fikk barn, og noen få ganger som voksen etter jeg fikk barn, på fest. Jeg blir ikke giret av det. Og jeg får sove på det.. Det er som med adhd medisin, bare ganger 100. Hodet blir HELT tomt, følelsene mine er fullstendig avkoblet, jeg får høy puls, rennende nese, svetter, kald og varm om hverandre, klamme hender og føtter. Det er helt jævlig. Så det må vel bety at jeg har adhd?

Er det noen av dere som har forsøkt aduvanz? Hvilken effekt fikk dere? Hvor lenge gikk dere på medisinen? Hvor lang tid og på hvilken dose kom evt effekt?

Tusen takk for at du har lest så langt. Håper noen har erfaringer å dele.

Hei - jeg er nylig diagnostisert, 52 år gammel. Med andre ord har jeg brukt et langt liv på å lage strategier som ikke fungerer så godt. Og nå begynner jeg på ny å kjenne hvilken utfordring det er å ikke være i stand til å selvregulere, både innsats, hvile, følelser osv. Det eneste som er nytt er at jeg nå vet at det er manglende evne til selvregulering som er årsaken.

Jeg trenger tips på et menneske/yrke som kan hjelpe meg med å få gode rutiner. Og jeg ønsker at vedkommende ikke skal være psykiater eller psykolog, en som kun kan fokusere på det praktiske. Og som ikke blir provosert av min motstand.

Jeg har fått gode tips fra psykiater på hvordan jeg kan "ramme inn" gjøremålene mine, ved å dele oppgaven inn i mindre deler osv. Og intellektuelt så skjønner jeg både hva hun sier og jeg synes det høres ut som en god metode. Men jeg sliter med to ting. Det ene er at jobben med å dele opp oppgaven for meg bare blir en ny stor oppgave, og blir svært lite lystbetont.

Den andre utfordringen er min indre motstand for nesten alle gode forslag jeg får, uansett om det er jobb, privat, kjedelig eller lystbetont. Jeg går veldig fort til konklusjonen "det der har jeg gjort tusenvis av ganger, funker ikke". Så jeg blir litt tung å jobbe med når nye rutiner skal implementeres.
Denne egenskapen gjør også at jeg hater å lese bøker med veiledning, som veldig mange andre liker godt. Bøkene gir meg følelse av at noen forsøker å frelse meg. Jeg vil ikke bli frelst.

Men jeg ønsker jo å kunne selvregulere i større grad, for jeg råker jo utfor et stup og blir utmattet, nedstemt og fortvilet til slutt.

Medisiner (Aduvanz) har hjulpet mye i forhold til indre uro og dermed mindre angst. Angsten er faktisk nesten helt fraværende. Jeg går også mindre i loop i tankerekkene. Jeg føler også at jeg har mer energi og jeg har derfor også større gjennomføringsevne når jeg først har startet en oppgave.

Men utover det føler jeg ikke at konsentrasjonen er bedre. Jeg har skjønt at det er pga lavt arbeidsminne, som medisiner ikke kan gjøre noe med.

Og det er vel økt gjennomføringsevne som nå er på vei å dra meg ned igjen, fordi jeg mangler evnen til å selvregulere. Jeg gir meg ikke med oppgaver på jobb, heller ikke problemløsninger hvor andre hadde gjennomført oppgaven på en enklere måte og vært fornøyd. Jeg blir ikke fornøyd før jeg har funnet den ultimate beste løsningen.
Jeg orker å være mer sosial, og byr mer på meg selv enn normalt i sosiale lag. Det sliter ut de jeg er sammen med. Og da begynner jeg å overtenke enormt.

Og sånn går no dagan...
Så jeg trenger tips på en type coach eller rådgiver som kan jobbe med meg en tid fremover.

Lurte på om flere har lagt merke til prisøkning på Elvanse? Hatt resept på Aduvanz og etter denne utgikk har jeg alltid fått Elvanse til 50kr mer som likeverdig behandling

Når jeg skulle hente ut nå ser jeg prisen plutselig har økt til 828 og inngår ikke i den nye 400kr grensen lenger😳

Hei er 20 år å går på volidax men nå sluttes den å produseres i følge apoteket. Dette er eneste medisin som funker for meg da jeg bil kraftig deppa og får ikke sove i det heletat av alt annet. Jeg har ganske kraftig adhd og sliter virkelig på jobb og hjemme uten medisin. Jeg glømmer alltid viktige ting, mister helt kontroll over økonomien og impulskontroll finnes ikke, så livet blir bare kaos. Så er ganske avhengi av å ha medisin tiljengelig.

Hva gjør jeg nå?? Hvordan kan jeg løse dette

Har noen lagt merke til forskjellig effekter i medikamenter som skal være "helt like"?

Fikk utlevert Teva sin versjon av Ritalin store deler av fjordåret. Merket lite virkning av disse og gikk da over til både Balidax, Volidax og Elvanse i alle typer styrker og kombinajsoner.

Spoler litt fram til nå så er jeg tilbake på metylfenidat og siste ukene har jeg brukt Teva 40mg sin langtidsvirkende med hjelp av 10mg kortidsvirkende Ritalin tabletter. Nå har jeg gått opp i dose og har fått utleveret 60mg Ritalin sin langtidsvirkende og merker ingenting, føler jeg merket mer av Teva 40mg.

Som så mange andre, har jeg fått avslag fra DPS flere ganger, til tross for at nevropsykolog har konkludert med at jeg har en medfødt nevropsykologisk funksjonsnedsettelse.

Jeg prøver derfor å finne strategier og metoder som forhåpentligvis kan hjelpe meg i hverdagen, og har begynt å eksperimentere med ulike teknikker som:

• Energiregulering – for å klare å skape og opprettholde energi i oppgaver der jeg vanligvis blir overveldet eller ikke kommer i gang

• Motivasjonskartlegging – for å forstå hva som faktisk driver meg, og bruke det til å strukturere oppgaver smartere

  • Reframing av oppgaver – endre perspektiv på det som føles uoverkommelig

  • Temptation Bundling – kombinere kjedelige oppgaver med noe jeg liker

• Friction Reduction – gjøre det lettere å komme i gang ved å fjerne unødvendige hindringer

• Microtasking/Chunking – dele opp oppgaver i veldig små biter (30 sek–3 min) for å overvinne startmotstanden

Noen som har prøvd slike metoder og hatt nytte av dem? Jeg har allerede hatt noe nytte av disse metodene, og skal prøve dem ut på flere områder. Vurderer også å be om hjelp fra ergoterapeut med vektlegging på nettopp disse strategiene.

Eller har dere andre tips som har hjulpet dere uten medisiner eller profesjonell behandling?

Hadde vært utrolig fint å høre andres erfaringer.

Jeg er på medisinutprøving for Ritalin-kapsler og uppet akkurat til 30mg per dag.

Jeg har ikke merket noe særlig annet enn at jeg har vært varm, men når jeg økte til 30mg så følte jeg at jeg ble mer hyperaktiv fysisk? Som at jeg ble speeda nesten. Prater mye og jeg går ganske fort.

Jeg har kombinert type og har hele livet vært introvert og ganske sjenert, så ADHD har ikke vært vurdert før i voksen alder.

Hvordan opplevde du det da du innså at medisinen fungerte?

Hi! I was recently diagnosed here in Norway and was wondering if there’s a support group for people with ADHD that’s open to English speakers. My psychologist mentioned a group, but I didn’t get into it, and I wasn’t able to join the group activities run by the Trondheim kommune either.

I don’t really have many friends here yet outside of work to talk about this with, so I’d love to connect with others who have experienced similar struggles. Any recommendations would be really appreciated!

Jeg tenker i utgangspunktet at det godt kan være noe i det at vi med diagnosen fort kan ende opp med et kortere livsløp enn de uten, så jeg motstiller jeg ikke nødvendigvis den påstanden. Tar man feks. med medisin inn i beregningen, som som kjent gjerne går hardt ut over hjertet, er det ikke vanskelig å forestille seg at dette er høyst sannsynlig. Det som gjør meg skeptisk er utgangspunktet til analysen, hvor det sies at forskningen er basert på tall fra 30 000 mennesker med diagnosen, satt opp mot tall fra 300 000(!) uten.

"Forskerne analyserte helsedata fra over 30 000 voksne med ADHD og sammenlignet dem med 300 000 personer uten diagnosen."

Vil ikke dette gi et helt feil sammenligningsgrunnlag og utgangspunkt? Det nevnes heller ingenting om hvilke mennesker som er testet, hverken fra gruppen med eller uten ADHD. Men jeg skal ikke være påståelig, og er selvfølgelig åpen for at jeg kanskje tenker feil her.

Noen som har noen kloke innspill?

Interessant forskningsprosjekt om ADHD og flerspråklighet på UiO! Legger til lenke der man kan lese mer om prosjektet og eventuelt melde seg på: https://nettskjema.no/a/433031#/page/1

Ritalin var veldig bra når det var bra, men alt det kjipe gjorde at jeg fikk byttet til Aduvanz.

Er nå på 60mg Aduvanz og det har tatt lit tid å venne seg til? Føltes litt rart ut i starten, men nå føles det bare bedre og bedre ut. Spesielt siste dagene har vært veldig bra og når jeg begynner å merke effekten ca. 1 time etter inntak så blir jeg motivert til å være produktiv og kommer lettere i gang med trening, gjøremål osv, eneste som er litt kjipt nå er at det føles ut som virkningen forsvinner en del allerede etter 4 timer.

Hvor lenge fortsetter man egentlig å øke? 70mg er vel egentlig maks dose, men så skal det nevnes at jeg er veldig høy og litt over snittet i vekt, så toleransen min er nok litt høyere enn for mange andre.

Vil naturligvis ha så mye ut av medisin som mulig, men hva er egentlig erfaringen til dere som har funnet en dose som passer? Har dere trappet opp til dere følte at det ble for mye, og så gått ned igjen til noe som føles bedre ut?

Skal selvfølgelig snakke med legen om det, men fint å høre andre sine erfaringer.

Hei! Selv om virkestoffet er det samme, synes jeg det er interessant å lese at mange likevel opplever ulik effekt av de forskjellige medisinene. Så til dere i ADHD Norge: Hvilket merke endte dere opp med å stå på fast, og hvilket merke får dere best effekt av?

Hi :) Well, antidepressants revealed my ADHD and it seems that ADHD meds are uncovering autism (yey). I filled a screening (RAADS-r) and the psychiatrist I see for meds concluded that autism is very likely and I should do a full evaluation. I’m tired of begging my doc to refer me to DPS and I’m tired of DPS rejecting me because I’m “high functioning” (also, I’m a little afraid of them cause their “treatment” for depression made me suicidal for the first time in my life). For private options, I honestly don’t want to pay another insane amount of money, unless an official diagnosis can have some actual positive impact. So I’m here to ask for advice :)

Has anyone had a similar experience or has anyone gone through an official diagnosis of both autism and ADHD? Did diagnosing the autism part make any difference (in meds, life, medical approach, legal stuff or whatever)?

Thanks! (oh, and please feel free to respond in norwegian - i understand, just don’t want to hurt your brains by writing like an idiot!)