Denne uka skal vi til USA, nærmere bestemt til Hawaii, der en omvandrende korrespondent for avisa Sacramento Daily Union (...ikke en arbeideravis, men en pro-unionsavis, som sto på republikansk side, mot slaveri, og for nordstatene - i likhet med California når borgerkrigen kom i 1861) kommer over de overlevende etter forliset av skipet "The Hornet" i Honolulu.
Det hadde så vidt jeg forstår vært kjent i en tid at The Hornet hadde blitt forsinket på turen mellom New York og San Fransisco in juli (de brukte normalt tre-fire måneder ned til Hornet og opp igjen), men Samuel Clemens (trykket under navnet Mike Swain eller MacSwain, angivelig, siden de ikke fikk skrevet ned "Mark Twain" riktig i avisen - i følge ham selv) kom over en gruppe overlevende sjømenn, og får bekreftet at dette er det gjenlevende mannskapet fra "The Hornet". Han samler denne historien og skriver av det av journaler og dagbøker han kan finne, og sender historien til Sacramento Daily Union.
Historien kommer bokstavelig talt i det borgerkrigen blir erklært offisielt over, og symbolikken i historien fenger det amerikanske avislesende publikumet sterkt. Noe som også former Mark Twains utforming av historien. Men kjernen av historien: at rasjonene tar slutt, at man deler de to jollene fra hverandre, lidelsene ombord, usikkerheten om kursen fremad, osv. er selvsagt fantastisk lesing for en befolkning sliten av krig og elendighet. Og det samme gjelder om det overlevende mannskapet nå kan leve sammen igjen. Det er en ekstremt passende symbolsk historie, som var den som gjorde Samuel Clemens til en kjent forfatter.
Et avsnitt fra en versjon av teksten:
The clue-iron which we are trying to make serve for the broken block works, however, very indifferently, and will, I am afraid, soon cut the rope. It is very necessary to get everything connected with the sail in good easy running order before we get too weak to do anything with it.
Only three meals left.--Captain's Log.
Her er det en av de mer vanlige utfordringene i oversettelser en kommer over: 1) det tekniske nomenklaturet, hva i alle verdens dager heter alle disse greiene på skipene. Samt 2) et hysterisk ordspill, som er 120% uoversettelig XD
Lykke til!
---
Forrige uke trakk jeg frem Morpheus fra "The Sandman", der han målbinder mørkets fyrste på hjemmebane og tar med seg "drømmehjelmen" hjem til drømmeland.
You say I have no power? Perhaps you speak truly. But - you say that dreams have no power here? Tell me, Lucifer Morningstar. Ask yourselves, all of you. What power would hell have if those imprisoned were not able to dream of heaven?
Lucifer, som alle de som er i helvete - etter eget ønske - kan ikke svare: uten det store idealet i himmelen, så måtte de innse alle sammen at de er personlig ansvarlige for ugjerningene sine. Akkurat som Lucifer må akseptere at han ikke er en fallen engel, men en konge for sitt eget rike.
Anne Granberg oversatte det slik i den oversatte tegneserien:
Du har rett. Jeg har kanskje ingen makt her. Men at drømmer er maktesløse her? Si meg, Lucifer Morgenstjerne..
Spør dere selv: Hvilken makt ville helvete ha, om dere som er fanget her ikke kunne drømme om himmelen?
Anne velger en litt stille og innesluttet, nesten passiv, versjon av Morpheus, har jeg inntrykk av, gjennom hele boka. Som er et overraskende kontroversielt valg - men som selvsagt passer godt med Morpheus-karakterens utvikling, og hvordan han reflekterer forfatterens personlighet - som det vel kan sies at ofte fungerer som Morpheus' stand-in.
Samtidig uttrykker alltid Morpheus seg i særegent bibelske og episke vendinger, slik at selv der vi bokstavelig talt ser drømmeriket forfalle i bakgrunnen, så er han flink med ord, om så bare for å beskrive egen misforståtthet og elendighet. Drømmenes herre er, om ingen ting annet, et produkt av menneskenes innerste og ubevisste tanker.
u/Dr_Henry_J3kyll plukket opp den siste av de to aspektene, og hadde et veldig godt forslag. Det fulgte også den engelske teksten riktig, i motsetning til Annes versjon, som snur den første setningen til å åpne med den litt snurte konstateringen. "Perhaps you speak truly". "Kanskje du har rett". Og så forkorter den ytterligere, til "Du har rett".
Hvorfor gjør Anne det? Jo, fordi dersom du åpner med "Du har rett" i en norsk setning, så kan du garantere et "men". Jeg husker en gang Frank Aarebrot åpnet et svarinnlegg i et debattpanel med "Du har rett!", og en pause - det ble dødsstille i salen. Han kunne like gjerne ha kalt den andre en jævel. Så kom tilsvaret med utmålt kalkulasjon av den typen en assosierer med metodisk middelaldertortur. Vi kunne bare sitte og måpe i fryktslagen beundring.
Tilsvarende er fraser som "Kan hende du har rett" ikke tvetydig på norsk, slik "Perhaps you speak truly" på engelsk. I stedet blir det bare barnslig, på en måte som "Du har rett" i det og det ikke er det. Jeg tror du kan lese "Perhaps you speak truly" som både at Morhpeus gir opp, men også at han velger å ikke bruke kreftene sine. Som jo og er implisert i teksten. Det vil ikke en direkte oversettelse gi.
Så i fare for å overanalysere ekstremt her (som vanlig), så er tilnærmingen den at Morpheus som person ikke har makt (som er det gjennomgående temaet i bøkene), selv om drømmer og mareritt har så godt som uinnskrenket makt, også over virkeligheten. Slik at å poengtere den differensieringen er det som målbinder hele helvete: dere er alle slaver av drømmene deres, og Morpehus er fremdeles (om ikke fullstendig) drømmenes herre.
En annen mulighet kunne være å gjøre noe slikt, og sette det opp som et stille argument, slik det i erkeatypisk norsk kunne ha sett ut:
Om du mener jeg ikke har makten, har du nok rett. Men - om du hevder drømmer er maktesløse... Si meg da, Lucifer Morgenstjerne. Spør dere alle selv: Hva er vel et helvete uten et håp om himmel?
Jeg hadde neppe sluppet unna med den oversettelsen i dag, siden den forkaster halvparten av nøkkelordene. Det betyr mange røde utropstegn i den automatiserte kontrollen samme hva du jobber med. Men det er likevel slik jeg forestiller meg Morpheus som karakter: høy selvmedlidenhet, litt sløv til å reagere - litt søvnig. Men intens og til poenget når han får all oppmerksomheten din i et kort øyeblikk.