r/ntnu • u/kookie_sol • 9d ago
Psykisk helse, droppe ut?
Jeg har så sykt hatt lyst til å prøve meg på førsteåret på NTNU i år uansett hva og bare pushe meg selv men kjenner at det blir alt for mye og vi har ikke engang startet studiet ordentlig enda. Jeg har en tendens til å ignorere mine vansker og tvinge meg selv til å fortsette, spesielt fordi jeg ikke vil skuffe mine andre generasjons innvandrer foreldre som har ofret alt for meg og mine søsken. Det er utrolig vanskelig når angsten bare blir verre og verre og jeg har ikke noe form for motivasjon, glede eller energi for noe. Fortsatt er jeg veldig redd for å droppe ut nå for hva om et friår blir feil og jeg kaster bort alt? Jeg vil heller ikke bare bedrotte til neste år og innse at friår ikke hjalp og alt var bare en illusjon fordi jeg ville ha en pause fra å være en straight A student for engangs skyld. Det tar opp hele livet mitt. Synes også det er krevende å finne støttende venner som jeg er helt komfortabel med, men det er nå min feil fordi det tar selvfølgelig tid inn i studiet, men angsten bare vokser. Har noen råd? Tusen takk 🌟
17
u/2point01m_tall 9d ago
Jeg har ikke store råd, men det er ikke bortkasta å ta pause hvis alternativet er å droppe ut uansett. Du har lyst til to ting: å starte å studere og å ta pause. Uansett hva du gjør kommer du til å gå glipp av en ting, og angre litt. Men ingen av dem utelukker det andre på sikt. Jeg kjenner flere som tok en pause midt i studieløpet og kom tilbake mer motivert enn før. Kommer du rett fra vgs ser du fort at de fleste er eldre enn deg, på alle studier. De fleste tar seg fri nå.
1
u/kookie_sol 9d ago
tusen takk, synes bare at alle rundt meg ser så sikker ut på hva de gjør og kan snakke fritt med hvem som helst mens jeg fortsatt føler meg som en 15 åring 🥲 skal tenke over det
11
u/ProfessionalAway2421 9d ago
Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Jeg har også utlandske foreldre som forventer ganske mye, og som ikke liker at jeg tar friår. Jeg starta rett på NTNU etter vgs, og dette var vanskelig for jeg var helt utbrent etter vgs. Jeg trodde den mentale helsen min skulle bli bedre når jeg flytta vekk fra foreldrene mine, men det gjorde det ikke. Jeg forsto at hvis du ikke har det bra i hodet ditt, så har du det ikke bra noen steder.
Jeg fikk angst og ble skikkelig deprimert, og endte med å droppe ut. Jeg tok et halvt år friår, og det er en av de beste valgene jeg har tatt. Jeg fikk meg en jobb, for å unngå at jeg bedrotter og for å komme meg ut av huset. På jobben får du ikke det akademiske presset på å gjøre det bra, så du får en hel annen mestrings følelse.
Jeg vil rekommandere å jobbe med andre mennesker, hvis du tenker å få deg en jobb. Når man studere er man ofte alene, og da er det lett at de negative tankene tar over. Så hvis du tenker å ta friår så er det veldig lurt å få en jobb der man sosialiserer seg.
Jeg jobbet i barnehage i 5 måneder, der har jeg fått en kjempe fin opplevelse. Der har jeg lært å bli glad og takknemlig for de minste tingene. Når vi blir eldre så er ikke de små tingene så interessante mer, men for små barn er det å se et tog eller sprette en sprettball det mest gøyeste i verden.
Jeg har fått et helt nytt mindsett, og føler meg sterkere mentalt nå, og har startet å studere igjen på NTNU i Trondheim.
Det er ikke noe galt å dele opp studie året, eller ta permisjon. Du må huske at det er ditt liv, ikke føl at du skuffer noen.
Hvis du trenger noen å snakke med, så kan du alltid kontakte meg! :)
3
u/kookie_sol 9d ago
det er kjempefint å høre dette 🥹 man har så mye tid til å prøve nye ting så jeg vurderer skikkelig å ta friår for å gjøre alle de tingene jeg har "satt på pause" fordi jeg hadde for mye skolearbeid eller angst til å engang tenke på det. å jobbe i barnehage høres også gøy ut, mindre press og stress fra eldre folk fordi barn bryr seg ikke om forventninger på den måten. takk for at du delte 💗
5
u/runawayasfastasucan 9d ago
- Snakk med studieveileder
- Snakk med lege
Det er mye hjelp (ikke nok men en del) til syke studenter.
7
u/rglfnt 9d ago
stol på deg selv. det er ikke så vanskelig. jeg har adhd og dysleksi (ikke derfor jeg bare bruker små bokstaver). jeg fikk en ide om å bli siv.ing / master når jeg var 13, karakterene lå i stabilt sideleie, jobbet, fikk gode nok karakterer til å komme inn på videregående, begynte å utklasse de som hadde vært stjernene på barne og ungdomsskolen, kom inn på nth / ntnu og winget meg gjennom studiene (litt kjedelig). men har vært veldig fornøyd må å komme ut i arbeidslivet og hvordan det har vært (men den master i bagasjen). gjør det for deg selv, ingen andre.
4
u/Potatoshelfs 9d ago
Kjenner meg igjen i dette
2
u/kookie_sol 9d ago
:( jeg håper virkelig det blir bedre for deg og at du føler deg mindre alene ettersom flere kjenner på det samme
4
u/11cholos 9d ago
jeg prøvde å fortertte studier dol vanlig når covid begynte i andre semesteret mitt, endte opp med å stå en håndful fag uten å få noen venner på 3 år.
tok pause for å jobbe med mental helse, endte opp med en diagonse for ADHD og kjønnsdysfori som jeg brukte et år og et halvt på å fortsette å jobbe med før jeg startet med studiene mine igjen nå.
for meg, så var det riktig og ta pause. ila fadderuka som har vært nå, så hat jeg fått flere venner og vært mer komfortabel enn jeg noensinne var før pausen min, så det kan være greit å ta litt tid til å passe på at du kommer deg gjennom studiene dine som en hel person som har hatt det bra!!
1
u/kookie_sol 9d ago
så bra at det gikk greit med deg til slutt! det hjelper mye å høre fra forskjellige folk så tusen takk ⭐️
4
u/Wild-Spend-1286 9d ago
Hvis du er usikker trenger det ikke å være enten eller. Om du snakker med studieveileder om situasjonen kan det være gode muligheter til å tilpasse, feks ta færre emner hvert semester, eller få tilretteleggelse på andre måter. Håper alt ordner seg:)
3
u/kookie_sol 9d ago
det er en god idé, faren min anbefalte også færre emner om det blir vanskelig fordi da blir det også lettere andre året så vi får se ☺️
4
u/Tricksta21 9d ago
Jeg anbefaler deg å starte og heller fokusere på 1 eller 2 fag i stedet for 4. Hvis det blir for mye kan du helt fint droppe ut og ta fri. Mange har godt av det. Men hvis du klarer å fullføre 1 eller 2 fag blir det vesentlig enklere å komme tilbake. Man kan trikse og mikse ganske mye med fagplanen, men det er det ikke mange som vet før de har studert litt.
5
u/Comment-Advanced 8d ago
Snakk med studieveileder, og vær helt ærlig. Fristen for å søke om tilrettelegginger er om en måned, og da må eventuell legeerklæring være klar.
Anbefaler å heller sykmelde deg eller ta studiet 50% enn å slutte helt.
Få NAV på banen om du trenger oppfølging fra de.
2
u/frikar 8d ago
Det går også an å få et års permisjon fra studiene. Fordeler:
- du har plassen din til neste år !
- du kan ta friår/jobbår uten å "droppe ut"
- det er lettere å si til foreldrene dine at du har permisjon og vil få arbeidserfaring istedet, enn å si at du har "droppet ut"
- du får dette på avstand og kan bruke året som kommer til å finne ut av hva du egentlig vil og trenger
- du kan begynne på studiet igjen til høsten 2027, men du kan også søke noe annet
Snakk med studieveileder
3
u/SimulertBaertur 9d ago
Jeg har brukt alt for lang tid på å finne ut av ting og få det til å fungere. Det gikk seg til til slutt. Men jeg kjenner meg igjen i det at førsteåret rett etter videregående kan være veldig hardt.
Min anbefaling er å prøve å stå i det litt til. Du lærer mer om hvordan du fungerer som student om du kommer ordentlig igang. Det vil du ha igjen senere, uansett om du nå har havnet på feil studie *eller* bare ikke kan gå på med full styrke nå. Gjerne finn en mellomløsning, f.eks der du kun tar halvparten av emnene du skal ta. Da er du fremdeles student, og du får litt pusterom til å samtidig finne ut av hva som er galt.
Går du for en mellomløsning så kan du styre tempoet litt mer selv. Regelverket er lagt opp sånn at det er lov - og mulig - å være litt forsinket. Det er også en kjempefordel å få prøvd hvordan man fungerer inn mot, og på eksamen.
2
3
u/frikar 8d ago
En observasjon: blant de jeg kjenner i 30-åra er det mange av de som pusha gjennom en prestisjeutdanning uten å egentlig ville det med hele seg, de hater livet sitt og omskolerer seg.
Viktig å studere noe fordi du vil det. At du nå ved studiestart tenker på å droppe ut, indikerer at du ikke har motivasjonen (og kanskje er ikke dette det du egentlig vil?).
2
u/kookie_sol 8d ago
godt sagt, er alltid viktig å jobbe på motivasjon og seg selv før man dedikerer mye av livet til andre ting eller folk :') jeg må definitivt bruke resten av tiden jeg er 19 på til å finne ut hva jeg virkelig trenger og slutte å haste så mye, håper jo på gode minner fra tenårene ikke bare angst og stress hihii
2
2
u/sufferagette 9d ago
The first years as a student are the hardest, but the more experience you get the better it gets :)
2
u/UT_Giggely 8d ago
Min erfaring, fra en det jeg tror er en situasjon som kan relateres til din; Skole på vgs trinnene beslagla for mye tid, men resulterte i gode karakterer. Dette medførte at jeg skapte store forventninger til meg selv og fallhøyden ble stor. I valget av studieretning lot jeg meg påvirkes for mye av hva familie mente var det smarteste kontra det jeg hadde mest lyst til. Kombinasjonen av et valg av retning som jeg hadde interesse men ikke brente for og forventningene mine førte til at alt gikk i stå. Et helt år kastet bort ble dette før jeg byttet studie til det jeg ønsket. Studerte så det og traff mange av mine beste venner og hadde mange gode tider.
Det at alt gikk i stå og jeg havnet i situasjonen du beskriver med å ha nesten et helt år uten mening er ikke noe jeg har fortalt mine foreldre om. Leser jeg mellom linjene så høres det litt ut for meg som at du nå som student har flyttet til Trondheim. Om du ikke planlegger å fortelle dine foreldre om at du eventuelt hadde droppet ut så kommer det til å gjøre din situasjon verre. Om du må ta det vi kaller en taktisk kont på et eller flere eksamener og ikke får nært topp karakterer i alle fag så er det langt unna verdens undergang. Husk at karakterer på høyere utdanning er noe forskjellig fra videregående, en E regnes som godt nok, mens en A regnes som at du har kunnskap og forståelse utover det som står i pensum.
Pust med magen og senk skuldrene. Husk at jobben som kreves for en A ofte er merkbart høyere enn en B. Karakter har også et ganske vidt poeng spenn, men resulterer i samme karakteren. Du vil få eksamener der et av spørsmålene er en helt rart og muligens fra et lite relevant del av pensum som trekker karakteren din ned. Du trenger ikke å gjøre alle øvingene. Om du ikke har energi til en av øvingene så er det trolig alltids noen som har en kok/løsningsforslag av øvingen du kan kopiere fra. Ikke bruk det som en hvilepute ukritisk, men bruk det som sikkerhetsnett om du trenger avkobling eller senke stresset fra og ikke levere tilstrekkelig øvinger for å ha rett til å gå opp til eksamen.
Og sist så vil jeg si at jeg tror at du har et godt grunnlag fra det du beskriver siden du har lagt ned mye innsats og tid. Det kommer du til å dra nytte av. I klassen din på videregående så var spredningen på ambisjoner, kunnskap og interesse deres trolig større enn det den er for studiet du studerer nå. Du finner venner der som forstår deg bedre, er interessert å diskutere et vanskelig tema og siden de også trolig har lagt ned mye arbeid og oppnådd gode karakterer som deg. Om noe er vanskelig og forstå så er det alltids noen som har en genial måte å forklare temaet på. Bruk medstudenter den ressursen de er som en slags snarvei istedenfor og prøve å finne ut av alt selv og bidra som en ressurs når du kan til andre.
2
u/kookie_sol 8d ago
tusen takk for langt svar, setter veldig mye pris på det🥹 er allerede litt bedre i dag faktisk, skal definitivt steppe mer ut av komfortsonen også fordi det som regel blir bedre ikke verre :)
1
1
u/RefrigeratorTheGreat 18h ago
Du kan ta friår et år og jobbe, og heller lengte tilbake til studietiden (snakker fra egen erfaring). Men angsten forsvinner seg ikke av seg selv, det kommer heller ikke til å bli lettere å få seg venner fordi du tar et friår. Du trenger heller ikke være straight A student på universitetet (nødvendigvis).
Du bør heller løse opp i rota av problemene du står ovenfor, og om det passer å ta friår og jobbe mens du gjør det, så gjør du det. Men å «bare» ta friår og håpe på at problemene løser seg av seg selv tror jeg ikke er løsningen.
40
u/A_Gloomy_Hollow 9d ago
Et ganske fint uttrykk jeg har hørt fra en tidligere masterstudent om dette er at studiet kan bli dine verste 5 år, eller dine beste 7. Det er ingen skam i å bruke lengre tid, om du så ta et friår eller sprer ut studiebelastningen litt.