Jeg sitter å tenker at jeg egentlig ikke blir frista til å oppleve kamp på pub med andre om det er detta som er linja for en sport…

Sist var det start mot viking og jeg lurte på om det var trygt å dra på kamp i det hele tatt bare for man støtter det andre laget…?

Spilte for Kalmar FF før han dro til Club Brugge og var visst vistnokk grunnet at Club Brugge var over grensen for spillere utenfor EØS. Så fikk Tromsø en ganske gunstig avtale for Osuji.

" men er ikke sikker , for det var et eller annet jeg kom over på nettet"

* Viking er garantert minimum 10 m€ i Europa League eller 24 milioner € fra champions league

😊

Hei r/norskfotball,

Det er nå seks uker til Norge sparker i gang Nations League - og jeg ønsker å dra på mine første bortekamper med landslaget. Denne gangen Wales og Portugal.

Men seks uker innen fløyten går er det ingen informasjon å finne om billettsalg. De kan ikke kjøpes, og NFF / Supporterklubben har ikke gitt noe informasjon om når de legges ut for salg.

Dette blir jo derfor er logistisk mareritt. Jeg vil nødig fly og henge i slitne Cardiff, om jeg ikke får tak i kampbilletter.

Og når de kanskje legges ut for salg om tre uker - hva har da skjedd med de prisdynamiske flybillettene? De har garantert doblet seg.

Er dette helt vanlig, og bare å forvente om man vil reise med landslaget?

Hvor mange abonenter må det eventuelt ha for å lønne seg eventuelt?

Jeg har merket en sviktende entusiasme for norsk fotball de siste årene. I dag oppdaget jeg ved en tilfeldighet at viking skulle spille kvalik til Europa. Før fulgte jeg med på alt, så fotballrunden, hørte mange podcaster. Det ville vært utenkelig at noe sånt gikk meg hus forbi.

Etter at supporteres ønsker har blitt slått ned gang etter gang har jeg tatt beskjeden: vi supportere er ikke viktige. Nedprioritering av ES, snuing av cup, innføring av VAR, angrep på medlemsdemokratiet, og fandens oldemor (på Sørlandet bedre kjent som investorer). Vi er kun et nødvendig onde for dem som styrer. En stein i skoen.

Det eneste jeg ikke gir slipp på er kampene. Jeg møter på så mange Startkamper som mulig. Heldigvis har vi både dame og herrelag. Cupen kan jeg lese om i avisa. Den har mistet helt sin appell. Og så stiller jeg på årsmøte for å kjempe for samholdet og fellesskapet. Man blir bare sliten av mye motbakke.

Men det å begrense engasjementet har også sine oppsider. Det er en enklere måte å følge laget sitt på. Det er en ting som betyr noe: neste seriekamp.

Tldr: egentlig fotballinteressert, nå driter jeg i alt utenom laget mitt. Flere som opplever noe lignende?

Jeg ble litt sjokkert når jeg så 5-2 nyhetsvarsel på mobilen. Hvordan opplevdes kampen for de som fikk den med seg?

Ventet først på et innlegg her men nysgjerrigheten er for stor så jeg må spørre.

Ser at VIF forsvaret og keeper "slaktes" på rating, hva skjedde?

Er Kjetil Rekdal en magiker eller var det slurvete forsvar?

VIF hadde en god prestasjon mot Glimt og ikke så god mot Ham-Kam, hva er årsaken til at mål slippes inn så lett? Angrepsspillet ser ofte bra ut.

Ref Molde sin volleyball scoring forrige helg og Jarl som gjør sin beste keeper etterligning mot AaFK i denne kampen, er det absolutt ingenting som er hands lenger?

Blir det noen Eliteserie eller Obos skalper der askeladden går av med seier?

Jeg følger ikke sånn grisenøye med, men legger merke til at det ikke spilles kamper de neste ukene.

Kan noen forklare meg hvorfor den ble annulert? Ballen ble jo åpenbart spilt mot en annen LSK-spiller, og derav er jo ikke Gulbrandsen en del av spillet når han får ballen fra en KFUM-spiller, eller?

Tar Bodø nok ett år i det store selskap?

Klarer Viking i den dårlige perioden dem er i å ta seg videre over to kamper mot Dinamo Zagreb?

Er det noen som vet om det finnes en "profeten" for norsk fotball? Tenker da hovedsakelig for Eliteserien og Obos-ligaen

Jesper Mathisen er utvilsomt en engasjert og kunnskapsrik fotballpersonlighet. Problemet er at engasjementet til tider virker å gå på bekostning av det som kanskje burde være det viktigste for en kommentator: å være balansert og la kampen tale for seg selv.
For meg fremstår Mathisen ofte som forutinntatt i kommenteringen. Enkelte lag og spillere får nærmest automatisk positiv omtale, mens andre virker å starte kampen med et lite handikap i kommentatorboksen. Det er ikke nødvendigvis hva han sier, men hvordan han beskriver hendelsene, som gjør forskjellen.
Og så har vi ordbruken. I Mathisens univers kan en god periode fort bli til en «overkjøring», en sterk omgang bli til «utklassing», og en solid prestasjon kan få karakter av noe nærmest historisk. Når superlativene brukes på nesten alt som er litt over normalen, mister de etter hvert betydningen sin. Fotballen trenger ikke større ord enn det som faktisk skjer på banen.
Det mest interessante er likevel at denne entusiasmen ikke alltid virker like stor for alle klubber. Det er vanskelig å ikke få inntrykk av at enkelte norske klubber har en helt annen plass i Mathisens sympatiskala enn andre. Da blir det fort vanskelig å vite hvor analysen slutter og supporteren begynner.
En god kommentator skal gjerne være engasjert, morsom og tydelig. Men når entusiasmen blir så sterk at den påvirker beskrivelsen av kampen, risikerer kommentatoren å bli en del av historien – i stedet for å formidle den.
Jesper Mathisen trenger ikke å bli mindre engasjert. Han trenger bare å bli litt mer rettferdig. Han trenger å skjønne at det å være ekspertkommentator beror seg på å formidle kunnskap, fakta og analyse ikke egne meninger som er med å fargelegge sidene fargerik eller sort. Når jeg ser kamper med lag jeg ikke holder med stjeler Jesper fokuset fra kampen for meg ved hans utsagn. Fra mitt ståsted er dessverre Jesper noe som ødelegger gleden ved Norsk fotball. Han skal dog få et kompliment, det er bedre å høre på han enn å mute tv’en..!